Våren er her!
Og du og du hvor deilig det er!
Tok meg selv i å mimre på jobb og på vei hjem.
Tenkte på hvem jeg hang med på barne og ungdomsskolen, hvem som er mine venner nå, og diverse hendelser fra barndommen.
Den første kunden jeg hadde på jobb i dag var faktisk min gamle nabo fra da jeg bodde på Heimdal.
Faren til min barndoms-bestevenn.
Da begynte jeg selvfølgelig å tenke på den tiden jeg bodde der.
Jeg flyttet derfra det året jeg fylte 8, og jeg er nå 22, så det er en del år siden.
Jeg husker Edwin som bodde over oss, en eldre herremann, som kjørte lastebil, var glad i roser, hatet katter, og likte å fiske.
Det hendte at han fikk for mye fisk på sine fisketurer, og ga oss litt.
Husker godt en gang da han ikke hadde rensket den ordentlig, så jeg fikk noen beinskrotter i halsen.
Gud hvor mye ekkelt jeg spiste som barn, nå takler jeg ikke fisk i det hele tatt.
Kanskje et par fiskepinner 5 ganger i året er min kvote.
Den gang hadde jeg en trampering, en liten ring med trampe på (kaninen som er bestevenn med bambi), den skiftet farge etter humør.
Jeg var såå glad i den ringen, men jeg var også veldig glad i å klatre på den tiden.
Edwin hadde et stort tre i hagen, og det var der jeg mistet ringen min, og den fant jeg aldri igjen dessverre.
Jeg brukte også å klatre i det store treet til naboene.
Det treet hadde røde blar og jeg og nabogutten Fredrik var ofte sett i trær'ne i det området.
Vi syklet også veldig mye, når han endelig hadde lært seg å sykle uten støttehjul.
Jeg var ofte sammen med Olden familien på turer, hytteturer året rundt, enhver anledning.
Om jeg fikk et nei fra mamma gråt jeg og hylte til hun sa ja.
Var ganske sta som barn.
Husker jeg ble med gutta på hyttetur en sommer, om vinteren måtte vi gå på ski til hytta, men om sommeren kunne vi kjøre helt fram.
Og om sommeren var det en bittelitn badekulp ved hytta.
Det var da jeg så min aller første øyenstikker.
Og det var der Fredrik ble bitt av masse maur, sikkert klegg også.
Ikke lett å være liten den gang.
Når jeg bodde på Heimdal hadde jeg ei bestevenninne som het Lise =)
Husker jeg var misunnelig på henne, hun hadde brødre!
Og hun var så pen og søt!
Og hun kunne å lese når vi begynte på skolen, det var det ingen som kunne fra før av.
Veldig smart jente, som i senere tid har vist at hun har mange talenter!
Husker mitt aller første skuespill på Stabbursmoen, jeg var ei skogsmus!
En av de aller første som gikk ut på "scena".
Det var kjempe moro!
Og jeg var IKKE sjenert i det hele tatt den gang.
Det var da jeg flytta jeg ble den stille, sjenerte og det perfekte mobbeoffer?
Jeg husker også jeg var småforelska i en gutt i "klassen".
Tror strengt talt han ikke gikk i samme klasse, han gikk vel i B og jeg i A, men han var nesten nabo med Lise.
Han har jeg faktisk møtt senere også!
Kjempe morsomt å se hvordan folk forandrer seg!
Møtte en gjeng på festival for et par år tilbake og!
De kjente ikke meg igjen, men det er heller ikke noe rart!
Bodde ikke så lenge på Heimdal heller...
Jeg husker første diktet jeg leste opp på en foreldrekveld på Tonstad skole.
Jeg gikk vel i fjerde klasse!
Det er et dikt av Inger Hagerup som har etset seg fast i mitt lille hode siden den gang.
Kanskje fordi jeg leste det minst 50 ganger før den kvelden.
Frøet
Jeg ligger bare her og gror
og drikker vann og spiser jord.
Her er så varmt og mørkt og vått.
Her er så fredelig og godt.
i natt kom regnet lett på tå
og banket ganske sakte på.
Det hvisket til meg: Lille bror,
en vakker dag blir du så stor
at du kan løfte taket vekk.
Og i en bitteliten sprekk
vil hele verden åpne seg
og sola smile ned til deg.
Måtte bare ha det med, hatt diktet på hode i heeeele dag!
Tonstad var en vanskelig tid for meg, det å flytte til en ny plass hvor det var ingenting kjent var vanskelig for en syvåring.
Og jeg husker det gaaanske godt
Ingen hjemme la merke til meg, de var opptatt med å finne ut hvor møblene skulle stå, hvilke rom hvem skulle få, vi flytta fordi jeg fikk en lillebror, så det var ikke bare trist.
Men jeg husker jeg gråt mye, og snakket til meg selv.
Jeg sa ofte "jeg savner Fredrik og Lise"
Jeg utviklet et intenst sinne da, tror jeg.
Jeg følte meg urettferdig behandlet, alle venner ble tatt fra meg, jeg kom til en skole hvor jeg ikke skjønte mye av det som ble undervist..
På Heimdal lå jeg ganske godt an i alle fag, mamma ble tilbudt å sette meg i en klasse over, men hun ville ikke skille meg fra mine venner.
Enda det ble til slutt det hun gjorde.
På Tonstad fikk jeg oppmerksomhet, som jeg ikke helt følte meg komfortabel med, men alle nye elever får det.
Det dabbet ganske fort av, og jeg byttet venner ofte.
Men så en dag, kom en ny jente, Caroline, søt jente, som var gaanske sjenert.
Jeg hadde sett at noen hadde flyttet ut av et hus i tunet mitt, og spurte derfor om det var der de holdt å flytte.
Å så sannelig!
Jeg fikk en ny nabo :)
Som jeg tegnet tegninger til når hun var syk.
Husker giraffen ;P
Jeg var ikke alene lengre!
Caroline redda meg, men vi ble også utstøtt da vi var ulik fra resten.
Vi gjorde mye fanteri den gang.
Smugrøyka, eller vi puffet.. papir! Herregud så teit! Haha
Vi lurte i småbarn rare drikker og planter!
Vi gjemte oss for de eldre gutta, terget dem og forfulgte dem.
Når de store gutta hadde ordnet seg skatebane i tunet satt vi på lur å bjeffet hver gang de skulle prøve seg på et triks.
Vi var noen småjævler!
En annen ting jeg husker ganske godt.
Caroline snakket noe om å huske.. og jeg skjønte ikke først at hun snakket om å disse på disse! XD
Hun er fra Tvedestrand, og snakket dialekt når hun først kom hit.
Litt morsomt å tenke på nå.
Det eneste jeg syntes var rart at hun kalte sin farmor og farfar, for "Bestemamma" og "Bestepappa", noe hun fremdels gjør den dag i dag.
Litt søtt, selv om det kanskje er normalt der nede?
Så skjedde det!
Caroline skulle flytte..
Og jeg ble igjen den stille..
Siden vi hadde skilt oss ut fra resten endte dette med at jeg ble mobbet.
Caroline var alltid den som forsvarte meg da vi gikk i samme klasse, men når mitt forsvar da forsvant var jeg et lett bytte.
I et par år kom jeg skrikende hjem HVER dag!
På grunn av mobbing!
Jeg ble utnytta av andre osv.. men jeg må si det har gjort meg til den jeg er i dag, jeg lar meg ikke trampe på nå lengre.
Så takk alle dere som mobbet meg den gang!
Jeg lærte noe da, gjorde dere?
Nei? Dere husker ikke at dere mobbet meg? Nei, så viktig var det for dere..
Den tiden Caroline var borte var tung, men fant venner i andre, som jeg kunne stole på.
Men når man begynner å bli ungdom så varer ikke vennskapene lenge om gangen.
Noen vennskap varte uker, andre år, andre mistet jeg kontakt med, men som i senere tid har blitt mine nære å kjære
Selv om avstand hindrer oss i å møtes Maiken, så er du fortsatt vidunderet mitt ;)
Og Maria er fortsatt engelen min!
Men Caroline kom tilbake, å vi tilbringte hele ungdomstiden sammen, igjen.. en duo, men ble en trekløver da Eileen kom inn i bildet.
En humor og humørfylt rødtopp!
Har mistet kontakten helt nå, men slik er det når man går forskjellige stier.
Jeg hadde mine to i ungdomsperioden som var fylt av fanteri, fyll og første store forelskelse, og første hjertesorg.
Hadde jeg ikke hatt dere der DEN gang, så hadde jeg vært en helt annen nå, og kanskje ikke en bedre.
Vet jeg har vært innelukket, lite sosial for tiden, men man får ikke tid til alt når man skal fylle hverdagen med jobb for å overleve.
Og pengene forsvinner like fort som de kommer inn på konto, derfor har man sjeeeldent tid til det sosiale liv! For det koster som regel penger!
Maiken!
Du var den første som tok det store steget ut i verden!
Du flyttet til USA, og det ble tomt uten deg.
André!
Min bestevenn gjennom godt og vondt!
Du flyttet hjem til Hurum!
Husker MUNKEN!
Husker hvor godt du lo da jeg sa det!
Og alt vi fant på!
Alle gangene vi passet på hverandre!
Og den gangen du kjørte meg til Orkanger for at jeg skulle ha trafikalt grunnkurs!
Du satte virkelig eksempel på hvordan bilen IKKE skal være, for både de andre "elevene" og lærern!
Jeg fikk høre det!
Og Puuuuusi!
Hun ga meg mye glede, ikke bare meg, hun ga hele familien glede!
Savner henne, og DEG!
Frank!
Kom senere inn i mitt liv.
Fyllefant fra Tromsø!
Som også flytta fra meg!
Flytta til Oslo, og er nå med i et dritfett band "niterain"!
Dere rocker!
Første møte.. drikkekonkurranse?
Styrting.. krangling, du tryna på isen, og den eviglange stien til tiller, som var speilblank! Rart du ikke trynet flere ganger!
Det må ha vært skremmende for deg!
Komme til barteby, ikke kjenne noen, bli kasta ut første kveld, og tryne på isen foran en fremmed! Hahaha XD
Lurer på hva du tenkte da!
Kim har kommet inn mye senere, men en jeg stoler på, det at jeg har nevnt navn tidligere og mitt forhold til dem er vel for å påpeke at mange forsvinner ut av mitt liv, de er ikke der fysisk.. De flytter til andre Land og byer, men er i mitt hjerte enda, og kommer til å være der til den dagen jeg tar mitt siste åndedrag.
SENIL? Nei, det skal jeg ikke bli på mine eldre dager!
Kim ja.. din bmw freak.. tvilsom er han å!
Men han SKAL flytte.. til BODØ!
Er det noe jeg er lei av er det at folk forsvinner..
Det gjør at jeg ikke gidder å stifte nytt bekjentskap, eller gidder helt å ta vare på de vennene jeg har, fordi jeg føler at de en dag vil forlate meg uansett..
På en eller annen måte..
Nå har jeg skrevet veldig mye.. tror jeg.. Kanskje jeg skal ta en pause.. tviler på at noen i det hele tatt gidder å lese alt, eller bloggen min i det hele tatt.
Siden jeg ikke liker å skryte om at jeg skriver blogg, noe jeg ikke gjør egentlig siden det skjer så sjeldent..
ONSDAGSPILSEN MIN!
Skulle kose meg med en pils i finværet, men da jeg endelig var ferdig på jobb, forsvant solen delvis bak noen skyer, og det ble for kaldt til å sitte ut :(
Om noen leser og føler de ikke er nevnt så finnes det muligheter for at jeg nevner dere senere, det var bare dette jeg følte for å skrive om akkurat nå..
Mennesker som har hjulpet meg og formet meg..
Det er flere der ute som har stilt opp for meg på andre måter, men som sagt.. et annet innlegg, en annen dag :)
Reiste til Finland sist sommer, og har enda ikke lagt ut bilder, så neste innlegg blir en masse bilder fra den turen =)
Så har jeg noe å gjøre før jeg legger meg ^^
Lite kjæreste bilde!!
Hytta vi bodde i for det meste av tiden!
Også Åbo Slott! Fantastisk!
Rakas er glad for å være i....???
MUMMIDALEN!!
Varme sommerdager betyr mye IS! VELDIG GOD IS!
