Sommer!

Hei hei :)
Fant ut at det er en stund siden jeg har skrevet som man bruker å gjøre på bloggene
Så derfor skal jeg nå oppsummere litt hva jeg har gjort

Man har jobbet.. en del, siden man fikk jobbe ekstra da sjefen var på ferie
Deilig med ekstra penger!!

Utenom det har det vært et par bandøvinger, litt jamming utenom, og masse alkohol!

Man har også møtt en kjendis!
Woho!
Var nemlig på topp 20, det gikk ganske greit
Etterpå var man ute å drakk, jeg ble litt for full, men hell i uhell!
Da jeg skulle ut for å trekke friskluft siden jeg var småkvalm, møtte jeg og Sverre Samsaya!
Hun skrev autograf på magen til Sverre med lipglossen sin, og selvfølgelig knipsa teamet hennes noen bilder av møtet.
Disse bildene kan man finne på hennes blogg.
www.Samsaya.com





Da ble det faktisk noe morsomt man kan fortelle senere ut av denne kvelden :)

Så ble det endelig helg!
Fredagen var man på Vertshuset ved nidaros og marinen
Der var det kjempe koselig
Satt en vennegjeng og tok det med ro, fortalte historier og skremte hverandre
Senere dro man videre til byen, å der møtte jeg en jeg ikke har sett på.. jah.. hmm.. kanskje 6 år eller noe :)
Så det var også en kveld verdt å huske

Lørdagen kom, den man hadde venta på lenge
Utefest på Trolla
Drikking, god musikk, greie folk, synging, dansing, slossing (lekeslossing), grilling av pølser på et fint bål i fjæra ^^
Man så solnedgangen og soloppgangen.. NYYDELIG!
Nakenbading ble det visst også, noe jeg sa nei takk til! :P

Man ble kjent med mange nye denne kvelden, også en kveld å ha i minnet resten av livet.
Stemningen og alt var bare perfekt!
Ble litt ensomt da de fleste forsvant i løpet av kvelden.
Men bålet og de gjennværende gjestene klarte og holde humøret oppe

I dag har jeg forresten vært å sett Harry Potter og halvblodsprinsen :)
Den var utrolig trist... satt nesten i salen å gråt..
Alt i alt en hyggelig uke :)

Nå venter man bare på at Storåsfestivalen skal komme i gang!
Masse alkohol, nære å kjære venner, konserter og mye liv!

Kommer mer neste gang man får tid, kanskje får jeg en litt kreativ periode å kommer med flere tekster.. som forrige innleggene!

Balanse?

Han ga alt av seg selv til henne
Han la sin sjel i alt han gjorde for henne

Forholdet var dødfødt
Hun kunne bare tenke på seg selv og sine problemer
I denne egoismen ødela hun hans sterkeste egenskaper

Han står der alene og usikker
Så mye kan en du elsker ødelegge for deg
Så mye kan du ødelegge et annet menneske
Du kan bli ødelagt av å ta imot, gi, være likegyldig

Hvordan finne balansen?
Er det i hele tatt noen balanse der?

Sky?

Det var så mye enklere på den måten
Bare skrive til hverandre

De elsket hverandre ganske høyt
De passet perfekt sammen
Alle syntes det også
Alle vennene hans var stolt over at den stygge i flokken hadde funnet
noen som ikke så hans stygge ytre

De møttes
Begge sky
De sa ingenting
Begge pratet med sine egne
Slik var det hvert møte
Hun sjenert og forsiktig
Han sky og usikker for hans ytre hadde hindret han før

Kjærligheten bleknet
De kunne bare uttrykke seg gjennom brev
De kunne sitte å beundre hverandre på bilder
Men i virkeligheten var det for vanskelig

De kunne ikke fortsette slik
Derfor ga begge opp
De to som passet perfekt

Kjærligheten kunne ikke blomstre fordi den var skjør og sky

Paraply

De gikk der under en paraply
Holdt godt om hverandre

Det regnet
Men de lo og så forelsket på hverandre

De brydde seg ikke om de som så på dem
De holdt bare hardere om hverandre der de gikk

Folk så på dem, noen med avsky i blikket
Noen smilte og noen følte en slags savn eller lengsel

Men de var ikke redde for å vise sin kjærlighet
Disse to guttene, under en paraply, en regnfull dag midt i byens larm

Deilige deg

Jeg står der litt utenfor å ser på deg
Ser på den utrolige gode varmen som lyser ut av øynene dine
Smilet ditt smelter meg som en sjokolade i solen en sommerhett dag
Du snur deg å ser på meg, smiler enda mer
Jeg smiler tilbake, rødmer litt å ser fort ned
Men det tar ikke lange tiden før jeg så ser opp på deg
Du ser fortsatt på meg
Men så er det noen som vil ha din oppmerksomhet og du lytter til dem

Jeg ser meg rundt
Hva gjør jeg her egentlig?
Jeg kjenner jo ingen her, men deg har jeg beundret i mange lange år nå
Jeg beveger meg videre i rommet
Blir puffet litt rundt av de alkoliserte folkene som er ivrige i en felles drikkelek

Jeg stiller meg ganske langt unna
Ser i din retning
Men du er ikke der

Du skremmer meg
For plutselig står du ved min side
Tar hånden min i din, tar den inntil ditt kinn
Den andre ledige hånden din tar du å stryker over mitt kinn

Du ser på meg lenge
Vi har en samtale med bare øynene våre
Vi sier ingenting
Jeg kan se forståelse i dine

Du kommer enda nærmere
Tar hånden din under haken min å lukker øynene
Jeg lukker også mine
Du kysser meg ømt og lenge

Plutselig våkner jeg gjennomvåt av både lyst og svette i den altfor klamme sengen min i den ensomme leiligheten

Regnet

Hun gikk den samme veien som mange ganger før
Det var kveld og det regnet
Hun hadde blitt gjennomvåt på føttene, men hun hadde valgt de nye skoene uansett
Hun ville pynte seg for sin kjære

Men fy som det regnet!
Hun som hadde satt opp håret så fint
Nå var frisyren en vill klump på hodet,
og noen lokker hang tungt ned her og der

Hun gikk snarveien igjennom skogen
Egentlig var hun redd for den
Men tanken på hennes kjære var en god og varm trøst
Når hun tenkte på ham var hun den modigste av alle

Der var tunet hans
Gatelyktene hadde ikke blitt slått på enda
Men lysene fra de andre husene i gaten lyste opp litt av veien likevel
Hun gikk mot huset
Men i stedet for å gå opp trappen som vanlig, ville hun
gå mot hagen og komme overraskende på ham
Ville se hva hun hadde i vente

Hun visste at han hadde ordnet opp i peisen til hun skulle komme
Og fra den kanten kunne man se rett ut i hagen
Han skulle også lage god mat med vin til
Foran peisen skulle de kose seg sammen

Hun rundet hjørnet, listet seg forsiktig frem mot vinduet
Det så godt og varmt ut der inne
Hjertet hoppet over et par slag
Hun var lykkelig
Så fint han hadde gjort det for henne

Men i det hun tenkte akkurat dette så hun ham sitte i sofaen under det
store varme pleddet
Men han var ikke alene
Under pleddet med ham satt en annen pike

I forskrekkelse ga hun fra seg et klunk
Hun så at han reagerte på lyden
Hun så også at han allerede var oppe fra sofaen å så på henne,
ville nå henne

Men hun la på sprang
Hun nesten løp på et tre, skle i gresset
Men unna det skulle hun

Hun hadde løpt et stykke
Hun hørte han andpusten et stykke lengre bak
Ropte hennes navn
Hun begynte å løpe igjen


Faen, hvorfor måtte hun løpe så fort?
Hadde hun bare kunne stoppe, så hadde han kunne forklart alt sammen
Hun sprang jo fort, så litt tilbake på han samtidig

Han så sorg i øynene hennes
Han fikk vondt i magen
Men fortsatte å løpe, denne gang fortere
Han måtte få stoppet henne

I løpet av et sekund var hun borte

Hun hadde snudd seg mot ham en siste gang
Hadde hørt navnet sitt en siste gang

Han hadde sett det hun ikke hadde

En stor lastebil kjørte henne ned
Rett foran øynene hans

Hun var ikke mer