Hun gikk den samme veien som mange ganger før
Det var kveld og det regnet
Hun hadde blitt gjennomvåt på føttene, men hun hadde valgt de nye skoene uansett
Hun ville pynte seg for sin kjære
Men fy som det regnet!
Hun som hadde satt opp håret så fint
Nå var frisyren en vill klump på hodet,
og noen lokker hang tungt ned her og der
Hun gikk snarveien igjennom skogen
Egentlig var hun redd for den
Men tanken på hennes kjære var en god og varm trøst
Når hun tenkte på ham var hun den modigste av alle
Der var tunet hans
Gatelyktene hadde ikke blitt slått på enda
Men lysene fra de andre husene i gaten lyste opp litt av veien likevel
Hun gikk mot huset
Men i stedet for å gå opp trappen som vanlig, ville hun
gå mot hagen og komme overraskende på ham
Ville se hva hun hadde i vente
Hun visste at han hadde ordnet opp i peisen til hun skulle komme
Og fra den kanten kunne man se rett ut i hagen
Han skulle også lage god mat med vin til
Foran peisen skulle de kose seg sammen
Hun rundet hjørnet, listet seg forsiktig frem mot vinduet
Det så godt og varmt ut der inne
Hjertet hoppet over et par slag
Hun var lykkelig
Så fint han hadde gjort det for henne
Men i det hun tenkte akkurat dette så hun ham sitte i sofaen under det
store varme pleddet
Men han var ikke alene
Under pleddet med ham satt en annen pike
I forskrekkelse ga hun fra seg et klunk
Hun så at han reagerte på lyden
Hun så også at han allerede var oppe fra sofaen å så på henne,
ville nå henne
Men hun la på sprang
Hun nesten løp på et tre, skle i gresset
Men unna det skulle hun
Hun hadde løpt et stykke
Hun hørte han andpusten et stykke lengre bak
Ropte hennes navn
Hun begynte å løpe igjen
Faen, hvorfor måtte hun løpe så fort?
Hadde hun bare kunne stoppe, så hadde han kunne forklart alt sammen
Hun sprang jo fort, så litt tilbake på han samtidig
Han så sorg i øynene hennes
Han fikk vondt i magen
Men fortsatte å løpe, denne gang fortere
Han måtte få stoppet henne
I løpet av et sekund var hun borte
Hun hadde snudd seg mot ham en siste gang
Hadde hørt navnet sitt en siste gang
Han hadde sett det hun ikke hadde
En stor lastebil kjørte henne ned
Rett foran øynene hans
Hun var ikke mer
lørdag 11. juli 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar